Thursday, November 08, 2007



Når det stormer...

Klokkå e snart 9, eg sitte med pianoet mitt, har tent stearinlys og sunge og spelt litt.
Det storme ute, storme faktisk så hardt at det tar litt tak i huset og riste det litt.
Eg merke at eg like stormen, e akkuart som om den riste litt i osse og seie "Hallo, våkn opp. Eg vett at det e høst men det e ikkje meiningå at dokke ska gå i dvale".

Syns rett og slett høsten e ein kjernekar, hvis eg får lov å dra det så langt å sei det på den måten.

Åsså sitte eg her å tenke at eg e så priviligerte:
Eg har mange som e gla i meg.
Eg vett kor eg står i forhold te mange ting.
Eg e vett at eg kan utdanna meg te nesten alt eg vil.
Eg kan lesa og skriva.
Eg får mat og har ein plass og sova kver natt.

Alle disse tingå tar me så ofte for gidt.
Men når stormen komme, då tar eg meg ofte tid te å tenka litt ijønå det eg har.
Selvfølgelig e dor fremdeles mye eg ville hatt og ville vært.
Men aligavel så e eg fantastisk heldige, eg har det så godt!

Takk te stormen!
Takk te meg!
Og takk te deg!

6 comments:

Silje said...

Eg ska gi deg en kommentar ska eg!

Vett du ke eg føle meg priveligert for?
1) At eg går i klasse me deg.
2) At du gadd å bli kjent me meg sjøl om du syns eg va bitch på SG ;)
3) At eg alltid har någen å fortella slanke/tjokke-vitsane mine t (som faktisk ler liksom...)
4) At du e du, og bare e heilt fantastisk!

Som du forstår, så lige eg deg ganske så godt :) ...og bloggen din va veldig fin den og :) Stormen e kje så verst den heller! Men hvis eg kunne velga mellom deg og stormen, så ville eg valgt deg. Greit eg får både deg og stormen på besøk t en kopp kakao en dag?

Love you baby! <3 (enten du vil det eller ikkje! ;D)

Morten said...

Ingenting e som å sitta me pianoe å spela å synga. Forstår godt at då tenke du goe tankar, d e bare sånn du jørr me pianoe. d e en fantstisk ting syns nå eg:D
Lenge leve pianoet og sangen!!!

Morten said...

E enige me Silja at eg hadde valgt deg foran stormen. For då hadde eg fått begge deler. hihi

Hanne Matilde said...

Ha, ha Morten.

Lett å ver kjappe i replikken
når du sitte heima ja...

Anonymous said...

Du kan det der me steminger du!
Hørres alltid så koseligt ut når du fortelle, tenna lys og spela piano!
Men du har rett, stormen e koselige, eg like an eg!

Eg kom t å tenka på den lappen eg skreiv, Takk! Me har mye å takka for det har me. Og ofte så tar me ting for gitt! Å glømme å sei takk. E litt domt det, så det e ikkje så domt det du seie, at stormen vekke oss i fra dvale!

Du e ein utrolige person du Hanne! Mange e gla i deg akkuratt fordi du e så utrolige! Så Takk! Takk for at du e min venn! Eg e gla i deg eg <3

Camilla Kristiine said...

Eg e gla i deg,Hanne!Du e heilt fantastiske, og eg e så gla for at eg he fått blitt kjent med deg!!!
Godt å tenke øve ke ein har iblant-istedenfor å tenka på alt ein sko hatt. Me he så utrolig møje å ver takknemlige for!!!
Eg elske å sidda inne og hørra på at d ule ude...høsten e kal, d regne og blåse, men den he noge sjarmerendes med seg!