Her e nogen vårbilder...





Ja, så ligge eg her. Kl. 1 på ein søndags kveld og slite med å sova...
Eg ska ha matte tentamen i mårå og generalprøve på ein forestilling.
Kjenne meg ganske sliten og trøtt og tenkte derfor at eg sko skriva ner
nogen ting som gjør meg glad.

Håpe det kan gleda nogen andre og...

Eg blir glad av:
...Mennesker som overaske
(Eg mista bussen min her ein dag, så stoppte ei dama og spurte om eg ville sitta på te Sandnes, det lyste opp dagen min).
...Uventa og hjertelige smil.
...Kantinedamene på skulen.
...Å mestra noge, stort eller lite.
...Å se at eg har gjort andre gla.
...Rydda på hybelen te Marthe og Olina.
...Sidda på med Gunvor hjem fra skolen med musikk på full guffe og vinduene åpne.
...Meldinger.
...Klemmer.
...Kaffi.
...Ein god vits.
...Å hørra ein god sang eg har glømt ut.
...Family Guy.
...Knut Nærum.
...Meiningslaust tidsfordriv.
...Varm sommervind.
...Bada med og uten klær ;)
...Rolig latter og stemmer på camping plasser og leir om nattå.
...Glass-flaske Cola.
...Musikk i gangene på skulen.
...Oppmuntringer og komplimenter.
...Is.
...Dårlige vitser.
...Rolige samtaler.
...Latter.
...Gode stemmer.
...Mango.
...God musikk.
...Sol.
...Overaskelser.
...Lukt av nybakt brød.
...Mosomme random meldinger.
...Daniel som danse handlevogn dansen.
...Farger.
...Dynå.

Den ska eg pakka meg inn i nå...
Kommenter gjerna hvis du har noge å føya te...

Trøtt, trøttere, trøttest...

Av ein eller aen grunn komme eg meg aldri i seng før tolv.
Uansett om eg begynne å gjør meg klar i ti tiå så komme eg meg
ikkje i seng før tolv om kvelden...

Det tar litt på, Hanne blir trøtt også litt trøttere
og te slutt syk. Syk av å sova for lite...

Har nogen gode råd sånn at eg kan komma meg i seng tidligere?

Unødvendig!

her sitte eg i naturfagstimen og tenke:
unødvendig, unødvendig, unødvendig!

Futti så lite bruk eg har for å lera om elektroner og protoner
og sånnt tull, eg huske det fram te prøven åsså glemme eg det igjenn.
+ at det e evig kjedelig! Me har 3 timer naturfag i strekk!
Det syns eg e utruligt unødvendig!

- Hanne -

Når det stormer...

Klokkå e snart 9, eg sitte med pianoet mitt, har tent stearinlys og sunge og spelt litt.
Det storme ute, storme faktisk så hardt at det tar litt tak i huset og riste det litt.
Eg merke at eg like stormen, e akkuart som om den riste litt i osse og seie "Hallo, våkn opp. Eg vett at det e høst men det e ikkje meiningå at dokke ska gå i dvale".

Syns rett og slett høsten e ein kjernekar, hvis eg får lov å dra det så langt å sei det på den måten.

Åsså sitte eg her å tenke at eg e så priviligerte:
Eg har mange som e gla i meg.
Eg vett kor eg står i forhold te mange ting.
Eg e vett at eg kan utdanna meg te nesten alt eg vil.
Eg kan lesa og skriva.
Eg får mat og har ein plass og sova kver natt.

Alle disse tingå tar me så ofte for gidt.
Men når stormen komme, då tar eg meg ofte tid te å tenka litt ijønå det eg har.
Selvfølgelig e dor fremdeles mye eg ville hatt og ville vært.
Men aligavel så e eg fantastisk heldige, eg har det så godt!

Takk te stormen!
Takk te meg!
Og takk te deg!

Lundehaugen og livet...

Ja, slik er det altså, Hanne e der hu ska ver,
Hanne e på skulen hu har lengta itte.
Så spør en kansje seg sjøl. E Hanne fornøyd?

Ja. Eg e fornøyd, beyond fornøyd faktisk.
Lundehaugen e så bra som alle vil ha det te, det e ikkje oppspinn eller overdrivelse.
Folkå e rare, guttane e kjekke, lereane e spessielle og eg kose meg.

Ein dag på Lundehaugen e som ein dag på festival, folk rope på deg fra alle kanter og du sitte aldri aleina i lunchen (det e dor tross alt ikkje plass te).
Nydelig musikk klinge i øyrene dine te ei kver tid, og et friminutt eller ein kjedelige time kan ha mang ein overaskelse å by på.

Drama va nok det retta valget, eg e så glad så glad.
Men la oss ikkje se bort ifra at dor e mye å gjør og at du må se bra ut te ei kver tid pågrunn av de velsigna pene guttane...

Eg e imponert, eg e overvelda og glad.
Livet e godt.

Om jeg er liten eller stor?

Klokkå e nå kvart øve ett på ei onsdags natt, rommet mitt e rydda, alt e reint og fint.
Det e nå 11 dager te eg begynne på Lundehaugen Vidergående Skule. Men e eg klar?
Når eg tenke på dette oppstår ein blanda følelse av lykkerus(skyldes at eg har gleda meg te dette siden 5 klasse), 
forventning(skyldes at eg har skapt mine egne bilder og fantasier av kossen det blir)
og sist men ikkje minst gruing(skyldes prestasjonsangst(alt fra å få venner te å prestera godt)...
Alle disse følelsane gjør meg litt redd men mest av alt klar, klar for å komma videre,
klar for å bli stor. For det kjenne eg på nå, eg e ikkje liten lenger. Eg begynne å gå inn i de voksnes rekker
ikkje sånn som de seie i konfirmasjonstalen din "Ja nå Hanne, velkommen inn i de voksnes garde". Nei nå e det ekta, vennene mine e russ, flerre kjøre bil og EG kan til og med ta lappen om ett og ett halvt år. Dette hørres kansje barnsligt ut for mange. Men eg føle eg blir stor.  Om følelsen av å ver klar e det sama som å faktisk ver det vett eg ikkje.
Det får tiden vise... 
-Hanne-

Drama

I dag har eg vært på opptaksprøve på Lundehaugen VGS.

Skoledagen min besto av å trippa rundt i ett vakum av nervøsitet og anspenthet, eg følte mindre med i mattetimen en det eg pleie å det ska litt te, forøvrig kom eg opp i matte på skriftlig eksamen, la oss ikkje snakka mer om det...

Tebake te Lundehaugen, eg ankom ca ein time før og traff Gunvor some eg hang med ei stund, itte kvert begynte det å komma andre folk, ein del jenter men og to gutter møtte opp... Det virka som om alle va lika nervøse som meg og på ein måte va jo det litt betryggande. Me begynte med ett par oppvarmingsøvelser sammen med ein mannlig dramalærer og itte det va eg fuste mann in te å frammføra monologen min. Hjerta bankte, pulsen økte, den gode brusande følelsen kom og eg va klar... Då eg jekk inn satte eg meg ner på ein stol forann de å de spurte meg om litt forksjellige ting og eg savrte å smilte, itte det sa de bare: senen e din, og eg jubla innvendig. Min, bare min. Og eg prøvde å fulla den på best mulig, lererane smilte og nikka innimellom og ein av de såg ut som han sko begynna å grina.

Det va ein stor opplevelse og ein god bekreftelse på at det e drama eg ska gå på, det e der eg hørre te. Eg glede meg, livet blir flott....